For mange yogautøvere føles enkelte stillinger alltid utfordrende, uansett hvor mye de praktiserer. Enten det gjelder bakoverbøyninger, hofteåpnere eller sittende stillinger, kan noen posisjoner oppleves som en evig kamp. Hvorfor? Svaret ligger ofte i skjelettstrukturen vår!
Ikke kun stramme muskler
Hvorfor ser alles yogastillinger så forskjellige ut når du ser deg rundt på en yogaklasse? Dette skyldes delvis variasjoner i muskel- og bindevevets fleksibilitet. En person med stramme hamstrings( bakside lår) vil kanskje ha bøyde knær og en rund rygg i «Hunden som ser ned» (Adho Mukha Svanasana), mens en person med mer fleksibel baksiden av kroppen kan ha rette ben og en langstrakt ryggrad. Over tid blir man mer smidig, og stillingene endrer seg. Men hva med de stillingene som aldri ser ut til å forandre seg, uansett hvor mye vi praktiserer? Her spiller skjelettstrukturen en avgjørende rolle! Hvis knærne dine peker oppover i «Sommerfuglen» (Baddha Konasana), eller hvis du har bøyde albuer i «Hunden som ser ned» og lurer på hvorfor de aldri blir helt rette, les videre!
Variasjoner i skjelettstruktur
Knoklenes form, størrelse, vinkel og orientering påvirker i stor grad hvordan de beveger seg i forhold til hverandre, og dermed hvordan vi beveger oss. For eksempel inneholder bekkenet et hulrom kalt acetabulum, hvor lårbenets kuleformede hode (femur) passer inn for å danne hofteleddet.
Hos noen mennesker peker acetabulum forover, mens det hos andre vender mer til siden. Det kan også peke nedover, horisontalt eller oppover, og dybden kan variere.
Stiv Stif og Flexy Flora
La oss se på to yogaelever: Stiv Stif og Flexy Flora. Stiv Stif har dype hofteledd som peker fremover, mens Flexy Floras hofteledd er grunnere og vender mer utover.
Når de setter seg i Skredderstilling (Sukhasana), opplever Stiv Stif at stillingen er krevende, og det er vanskelig for ham å sitte oppreist. Dessuten oversettes Sukhasana som «easy sitting». Flexy Flora derimot har hofteledd som naturlig peker utover, noe som gjør det enklere for henne å sitte behagelig i denne stillingen – med mindre mykt vev begrenser bevegelsen.
Det samme gjelder andre stillinger. For eksempel kan en elev som aldri klarer å strekke ut armene helt i «Hunden som ser ned» ha en benstruktur i albuen som forhindrer full ekstensjon. Samspillet mellom overarmsbenet (humerus) og underarmsbenet (ulna) avgjør om armene kan strekkes helt ut, forblir bøyde eller til og med hyperekstenderes.
La oss også se på sidespagaten! Noen har naturlig en hoftestruktur som gjør det lettere å gli ned i en perfekt spagat, mens andre vil møte en hard stopp lenge før de er nede, uansett hvor mye de tøyer. Hvis lårbenets vinkel i hofteleddet ikke tillater mye utover rotasjon, vil sidespagaten alltid føles som en kamp. Det handler altså ikke om viljestyrke, men om hvordan skjelettet ditt er formet!
Hvordan finne ut hva som begrenser deg
Hvordan kan vi vite om begrensningen skyldes bløtvev eller benstruktur? Svaret ligger i hvordan det føles. Hvis slutten av bevegelsesområdet føles som en strekk eller spenning, er det sannsynligvis muskler og bindevev som begrenser bevegelsen, noe som kan forbedres med regelmessig yogapraksis. Hvis det derimot føles som en klypende eller hard stopp, er det sannsynligvis en benstrukturbegrensning.
Ikke alt kan fikses med mer tøying! Å tvinge oss selv inn i stillinger kan være skadelig. Yogastillinger vil alltid se forskjellige ut på ulike kropper fordi vi er ulike.
Yoga is for Every Body
Yoga handler ikke om å oppnå en perfekt lotus-stilling eller å gå i spagaten. Det er heller ikke målet! Det viktigste er å lytte til kroppen, respektere egne grenser og bevege seg på en måte som føles bra. For noen vil hofteanatomien gjøre det umulig å sitte i lotus, mens andre aldri vil kunne oppnå en dyp bakoverbøy uansett hvor mye de praktiserer. Og det er helt greit! Yoga handler ikke om å tvinge kroppen inn i ekstreme posisjoner, men om å finne flyt, styrke og balanse i den kroppen du har.
For de som strever med visse stillinger, kan det være en lettelse å vite at ingen mengde Yoga eller tøying vil gjøre en bestemt stilling lett. Når vi aksepterer denne realiteten, gir vi oss selv friheten til å respektere og verdsette kroppen slik den er.